Prøver du også å bli en Design Thinker?

Til: Lineære tenkere fra 'den gamle skolen.' Fra: En lineær tenker som prøver å omskolere seg selv til en Design Thinker.

Hjelp, jeg er sent ute! Design Thinking har blitt snakket heftig om de siste årene og er tydeligvis den tilnærmingen man skal gå for i dag. Hvor starter jeg?

Dette spørsmålet (over eller til siden) stilte jeg meg selv en tidlig vinterdag i fjor. Jeg ble nesten flau når jeg først satte meg inn i Design Thinking - dette har jo blitt snakket om lenge! Hvor har jeg vært i brorparten av alle disse årene? Jo, på skolen – opptatt med å lære om “ordentlige ting” innenfor forskjellige forretningstemaer. På skolen hadde vi også de som studerte design og entreprenørskap og sånt, men de holdt seg "heldigvis" for seg selv. Lite visste jeg for fire-fem år siden at det var nettopp de som hadde knekt koden for hvordan løse komplekse problemer – ikke vi på 'den gamle skolen.'

De siste seks månedene har jeg lest mye om Design Thinking (eller brukersentrert problemløsing som fostrer innovasjon). Det en tilnærming for å løse komplekse så vel som alminnelige problemer. Jeg har oppdaget at Design Thinking ikke handler om å bare tenke som en konvensjonell designer (også fra 'den gamle skolen'), det er så mye mer enn det. “Yes!,” sa jeg til meg selv, “heldigvis er ikke alle årene mine på skolebenken bortkastet.” Jeg har blitt skolert i lineær og analytisk tenking. Denne kompetansen er noe jeg tar med meg inn i omskoleringen i Design Thinking.

Hva er nå Design Thinking, annet enn kun brukersentrert problemløsing?


Pass opp, her kommer konsulentenes beste venn: Venn-diagrammet! Tim Brown, leder for det prisbelønnede design- og konsulentbyrået IDEO, har skrevet en kjempegod bok om Design Thinking, ”Change by Design”. I boken skriver Tim Brown at et prosjekt som bruker Design Thinking-tilnærmingen skal ivareta sluttbruker, business og teknologi. Røft oversatt, så skal et utfallet være ønsket av sluttbrukerne, levedyktig fra et finansielt perspektiv, og organisatorisk og teknologisk gjennomførbart. Prosjektet skal balansere alle disse tre elementene, og man skal ikke jobbe med dem isolert. Det var i dette Venn-diagrammet jeg fortsatt så et håp for meg – jeg må bare bli mye bedre på å forstå hva sluttbrukeren virkelig ønsker seg (ønsket) samt forstå flere fagområder enn mitt eget (gjennomførbart). På den andre siden må en konvensjonell designer (sorry, drar alle over én kam for poengets skyld) bli bedre til å forstå hva som er levedyktig og gjennomførbart, ikke bare ønskelig. Min påstand er derfor at nesten ingen kan kalle seg en god Design Thinker og at de fleste av oss – både personer, team og bedrifter – har en slags omskolering foran seg for å kunne løse problemer med denne tilnærmingen, i alle fall slik byrået IDEO og flere beskriver Design Thinking.

Design Thinking: “There’s only make”


Banneret på bildet henger i taket på Stanfords designinstitutt ­– verdens navle for Design Thinking. 'Det finnes ikke feil, ingen seier og intet tap, kun handling' er det jeg oversetter banneret til. Design Thinking-tilnærmingen handler om at man bare skal sette i gang: ikke prat om det, bare gjør det, og se hva resultatet blir. I tilnærmingen skal man jobbe med prototyper fra et tidlig stadium. Jo flere (og jo billigere) prototyper man har underveis, desto bedre. Disse prototypene snevrer man inn etterhvert og ender opp med et ferdig resultat (les: divergent og konvergent tenking).

Til fordel for mange, finnes det en prosess man kan velge å følge når man bruker en Design Thinking-tilnærming. Man kan forklare denne prosessen på et overordnet plan:

  1. Man starter først med sluttbrukeren, og søker empatisk etter behov
  2. Denne innsikten tar man med seg videre for å definere en problemsituasjon – et “point of view”
  3. Nå lager man en masse skisser (kvantitet er bedre enn kvalitet) på hvordan man kan løse sluttbrukerens problem. Skissene tar du med til brukeren for å få tilbakemeldinger
  4. Brukerens tilbakemeldinger skal hjelpe deg å snevre inn og lage en prototype på løsningen til brukeren
  5. Denne prototypen tar du til brukeren for testing og innhøsting av mer konkrete tilbakemeldinger – ikke vær en påtrengende selger, du skal bare observere hvordan brukeren anvender prototypen. Slik jeg forstår steg fem, vil dette være det du tester en slags MVP i markedet og videreutvikler denne.

Husk: Design Thinking handlet om å bare gjøre det, ikke snakke om det. Creuna kjørte nylig, og for første gang, en Design Thinking-bootcamp: et to timers praktisk introduksjonskurs basert på et opplegg fra Stanfords designinstitutt. Her var det utelukkende fokus på å gjøre gjennom alle fem steg i prosessen over. Resultatet var helt fantastisk, og tilbakemeldingene var blant annet “endelig forstår vi mer om hva Design Thinking handler om.” Vi anbefaler denne bootcampen for alle som er i, eller skal begynne på, en omskolering i reisen mot å bli en Design Thinker.

Forskjellige designtilnærminger i brukernes tidsalder


Design Thinking er naturligvis ikke den eneste designtilnærmingen til brukersentrert problemløsing i en tidsalder der brukerne er konger og dronninger.

Lean startup og agil utvikling har også blitt snakket like mye om, kanskje til og med mer. Jeg har lest en del om disse to tilnærmingene og det virker som om alt egentlig handler om det samme: sluttbrukeren i sentrum. Nylig fant jeg en illustrasjon fra innovasjonslaben til den amerikanske motekjeden Nordstrom, hvor de hadde sammenstilt de tre design-tilnærmingene på en god måte (se under). Tilnærmingen Design Thinking er det man starter et prosjekt med, på veien mot rett løsning på brukerens faktiske behov. Man kjører denne tilnærmingen/prosessen helt til man har funnet noe som er ønsket for brukeren samt levedyktig og gjennomførbart for organisasjonen og konteksten. Etter dette går et flytende implementeringsløp i gang, hvor man bygger og implementerer iterativt, basert på kontinuerlig innsikt og tilbakemeldinger fra sluttbrukerne.

Slår jeg inn åpne dører eller er andre også delvis forvirret?


Jeg er helt i startgropen i min omskolering for å bli en Design Thinker. Det er mulig jeg har slått inn åpne dører med dette blogginnlegget, men jeg tror det er mange andre som befinner seg i samme situasjon som meg: Design Thinking er noe man opplever at mange snakker om, men som man selv (og kanskje flere av de som snakker om det) ikke helt har grep om.

Mitt mål med dette innlegget har vært å skrive ned “hovedfunnene” fra de siste seks månedene i min omskolering, både for min egen del og andre som er delvis eller fullstendig forvirret. Jeg håper innlegget hjelper andre som også har begynt, eller tenker på, å bli gode problemløsere i brukernes tidsalder.

Bildekilder i kronologisk rekkefølge:
What the #?! is Design Thinking: Standford d.school
Venn-diagram: INOVIS

Prosess: Stanford d.school, Guido Kovalskys
Sammenstilte tilnærminger: Nordstrom Innovation Lab